Omtale & intervjuer med

Espen Skjerven

– Om “Svikere”

– Om skriveprosessen

– Om skriveprosessen

– Om utgivelsen av “Svikere”

– Om livet og egne erfaringer

“Ingen mennesker har liv som går på skinner”

-Sommerprat

– Om inspirasjon til krimbøkene

– Sommeraktiviteter

– Om neste bok, “Svikere”

– Krimserien

– Forfatterlivet ved siden av jobb

– Tingrettsdommer skriver krim på fritiden

– Inspirert av jobb og Rogaland

– Sølvkniven-nominasjon

– Kleptokratiet har fått svært god omtale

– Anmeldelsen av Kleptokratiet i Nettavisen

– Sølvkniven-nominasjon

–Forfatterlivet ved siden av dommerjobben

(Om Sølvkniven-nominasjonen for Kleptokratiet)

“Sandnes-mann kan få bokpris: “Jeg kunne ikke skrevet denne boken uten min tid i Kripos.”

“Jeg tenker at det er veldig mange som fortjener den prisen. Vi har veldig mange dyktige krimforfattere i Norge. Så synes jeg det er veldig hyggelig hyggelig at min bok ble valgt ut av juryen….”Jeg skriver om ting som engasjerer meg.. Jeg tror boka er ganske original..”  

“Lokal krimforfatter kan få krimprisen Sølvkniven.”

“Krimforfatter fra Rogaland blant årets blant årets fem nominerte” (til Sølvkniven).

“– Når eg skriv bøker kombinerer eg den faglege delen av meg sjølv med den kreative, seier Espen Skjerven.”

“– Eg har jobba med samfunnsaktuelle problemstillingar gjennom heile yrkeslivet mitt. Når eg først skal skriva krim, vil eg at det skal handla om noko skikkeleg. Ein bokbloggar har kalla bøkene mine «krim med meining», seier Skjerven.”

“Han meiner det er viktig å ha noko på hjartet, noko å formidla, når han skal skriva. Då fell det naturleg å løfta fram tema som både engasjerer han og som han har kjennskap til.”

“Det var ønske om å formidle som gjorde at han begynte å skrive bok.”

“Krimsjangeren er en arena du kan møte folk flest. Hadde jeg skrevet fagartikler om jussen i barnevernssaker hadde få vært interessert, men gjennom fiksjon får du løftet frem problemstillingene på en følelsesmessig måte. Du forteller en historie som folk kan engasjere seg i. En krimbok blir varmere enn en fagartikkel og da er det lettere å formidle dette til folk flest, sier Skjerven.”

– Tom Grayston er 37 år gammel og ingen typisk antihelt. Han kjenner på lojalitet til familien og er aktiv. Han går blant annet på rulleski, klatrer og dykker. Han kom skjevt ut i ungdomsårene, men ble en tøffing etter møtet med militæret.

Det er ikke uten grunn at Skjerven fremhever rulleski som en av Graystons aktiviteter

– Jeg er oslogutt og elsker å gå langrenn. Da jeg flyttet til Sandnes for over seks år siden, går jeg mye på rulleski i fantastiske naturomgivelser på Jæren. Jeg er også rulleskitrener for barn i Sandnes arena, det store flotte rulleskianlegget som mange sikkert har sett fra TV-bildene fra Blink-festivalen.

– Mine erfaringer fra området, bruker jeg i Slakt. Jeg tror ikke det er mange krimhelter der ute som går på rulleski. Tanken er å få inn nytt og friskt blod i en jungel av ḱrimbøker, sier Skjerven.

“For meg var det viktig å bruke lokalområdet og vise engasjementet jeg har for Sandnes og omegn. Jeg er opprinnelig fra Oslo, men flyttet hit med kona. Jeg har blitt veldig glad i Rogaland og det kommer nok til syne i boken.”

“Boken tar for seg noen nasjonale problemstillinger, så jeg håper at folk ikke bare ser på dette som en lokal krim.”

Intervjuet ble senere også trykket på nettsiden til Solabladet 15. august 2019 og nettsiden til Jærbladet 19. august 2019.

«Om dagen er Espen Skjerven dommer i Jæren tingrett. Men om kvelden er han krimforfatter.»

«Å jobbe som dommer er en travel hverdag. Det kan også være mange tunge saker å forholde seg til. Når Skjerven er på jobb, må alt fokus være på arbeidet. Disiplin, og en evne til å omstille seg til å tenke kreativt, har vært nødvendig for Skjerven.»

«For Skjerven har det vært viktig at boken skal være noe mer enn bare krim. Han ønsker også å ta opp visse problemstillinger i samfunnet. Skjerven skriver ikke kronikker. Fiksjon er hans måte å være samfunnsengasjert.

– Om boken kan skape debatt, så hadde det vært fint. Temaene jeg omtaler i boken er viktige. Samtidig vil jeg at boken skal kunne leses på to måter: Du kan velge å engasjere deg i samfunnsspørsmålene, eller du kan velge å lese boken som ren spenningskrim.»